Obelisk
Diktsamlingen OBELISK ble lansert i fjor for en fullstappet sal i Galleri Steen i Oslo. I år leser Geir fra Obelisk på Volapük.
ANMELDELSE AV "OBELISK"
OM OBELISK SKREV FURNES "Geir Uthaug (55) er kjent som tidligere litteraturanmelder i Aftenposten. I tillegg har han vunnet seg et navn som eminent gjendikter av viktoriansk og romantisk lyrikk fra diktere som bl. a Keats, Lord Byron og William Blake. Hos sistnevnte gikk han til de grader inn i materien at han skrev Den kosmiske smie." William Blake – liv-diktning-verdensbilde (Aschehoug 2000).
Ovennevnte prestasjoner førte til at han høstet applaus fra et samlet anmelderkorps.
Han har tilegnet årets diktsamling antroposofen, vennen, forfatteren og læremesteren Karl Brodersen (1917–1998), en av pionerene innen Steinerskolen: "Du gav kraft og tente ilden/Og fra kilden fløt en strøm/som gav liv til håp og drøm…" Så enkelt, rytmisk elegant og billedmanende lyder det bl.a i hyldningsdiktet til ham. Og et forsøk på å la "sinnfavne sinn ... be tiden stanse opp/og med vår ånde trekke livet inn," (Fra "Romersk motiv I")
Meditasjoner over tid, og følgelig forgjengelighet, liv og død, er viktige aspekter ved Uthaugs diktning – og ikke minst de mange manifestasjoner til kunsten. Faren, den anerkjente billedkunstneren og skulptøren Jørleif Uthaug var vel også en fabulerende inspirator for sønnen Geirs senere ordmagi, – som i følgende: "… i lunhet, i stillhet/i sne-gjenskinnet av fantastiske ritt/gjennom urmetallets flammemørke."
La meg bare nevne litt om han språk og rytme: Du vet at du leser en betydelig dikters linjer, for her er en reflektering av sansning, formidlet gjennom klang, rytme, metaforer og viten som bare kan være tilegnet gjennom smertens- og lykkeopplevde erfaringer og et enormt kunnskapsarsenal. Dikt som "Alvelandskap", "Nattefrost", "Kirken i dalen" og "Havmyter" er eksempler som – enda så forskjellige de er – belyser påstanden spesielt godt. Men kanskje – jeg sier bare kanskje – hadde enkelte av diktene tjent på en innstramning – en mer konsekvent økonomisering av metaforer.
Diktsamlingen er inndelt i fire bolker, hvorav den første gjenspeiler tilværelsens lys- og skyggesider og også liv og død.
Del to representerer det indre,det mytiske og dets landskaper. Bolk tre er en hyllest til størrelser som Van Gogh, Joseph Conrad, Shelley, Shakespeare – og Jesus, for å nevne noen.
I "Mythos", den siste bolken, samles trådende, her åpnes for tegn og undere som "stevner mot et mektig kontinent" der vi kanskje en dag vil møte ideen om Atlantis, Amfitrite, Neptun, Agni, Moses og Ikaros m.fl.
Ovennevnte er bare noe og noen av alt vi møter av temaer og personer, verdslige så vel som gudelige, i dette konglomeratet av en bok. En bok man burde unne seg som del av pensumet i egen personlig dannelse." (Tidsskriftet Steinerskolen og Haugesund avis).
